Nyheter

22.08.2017, 05:30

AIS og nødpeilesender burde vært påbudt for alle!

23.02.2018, 13:29


Nordkalottfolket ønsker at fiskere skal ha en sikker hverdag på sjøen, at deres venner og familie på land skal kunne føle seg tryggere og at det ikke skal være mulig å fuske med kvoter på båter som ikke er i fiske. Derfor ønsker vi at alle båter som deltar i norsk fiskeri skal ha AIS sporing system, sier Lasse Lyngmo fra Lyngen.


I en høringsuttalelse om deltagerforskriften for 2018, fremmet Nordkalottfolket forslag om AIS på alle båter som deltar i norsk fiskeri. Dette for å få bedre kontroll over juks med kvoter, men også for å få bedre sikkerhet om bord i fiskebåtene.

I ly av den grusomme ulykken der en fisker omkom på havet utenfor Nord-Fugeløya søndag den 18. februar, er det reist spørsmål om sikkerhet på de minste båtene.
Ulykker skjer av og til dessverre, og vi vet ikke nøyaktig hva som skjedde i dette tilfellet og om det kunne vært unngått hvis det hadde vært montert bedre sikkerhetsutstyr på båten. Der er allikevel utstyr som kan være til stor hjelp ved søk og redning.

AIS er et instrument som fungerer slik at det sendes ut signaler hele tiden over VHF sambandet og blir registrert i databaser. Slik kan man følge båter med enkle dataprogrammer og utstyr om bord i alle båtene. Det forenkler manøvrering i farvann med flere båter, og man minsker faren for kollisjon. Man kan også enkelt følge med hver enkelt båt og vite hvor båten er til enhver tid.

 

Dette gjør det enkelt ved søk og redning, og det er også en trygghet for familie og andre som er på land, da de kan gå på internett for å sjekke hvor båten befinner seg. Slikt sikkerhetsutstyr gjør hverdagen tryggere for de som er om bord, for båter i nærheten og for familie og venner på land.
En positiv bieffekt er at det da er mye enklere å kontrollere båter for juks, siden det enkelt kan spores om båten har vært i drift når fangst blir levert. Vi ser bare fordel med godt sporingssystem for fiskebåtene.


Lasse Lyngmo, Lyngen

Tor Mikkola, Nordkapp

Fiskeriansvarlige, Nordkalottfolket

 


Sammen om trygghet på sjøen

21.02.2018, 04:04

På Norges største båtmesse, Sjøen for Alle, blir det i år et stort sikkerhetstorg der besøkende kan finne nyttig info og delta på spennende aktiviteter. Målet er at sesongens båtturer skal bli tryggere.

Skisse av konsept: Garp DesignSkisse av konsept: Garp Design
FOTO: Skisse av konsept: Garp Design

Noen av de største aktørene i Norge som jobber med sikkerhet for fritidsbåtfolk har slått seg sammen om å lage sikkerhetstorget. Her kan de besøkende møte fagfolk fra Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Politiet, Kartverket, Redningsselskapet og Norsk Test.

Spennende aktiviteter og fine premier
På sikkerhetstorget vil det være spennende aktiviteter for både voksne og barn. Politiet stiller blant annet ut en splitter ny politibåt. Det vil bli satt opp en egen trapp opp til båten slik at folk kan gå opp og se, og det vil være mulig å få demonstrert lanterner, navigasjon og dekksbelysning.
https://www.sdir.no/link/45838fac99904e499898bec0049da4b0.aspx

Illustrasjon av den nye politibåten som skal stilles ut på sikkerhetstorget. Bilde: Goldfish

Redningsselskapet stiller med en Elias-båt og en RIB. Det vil bli mulig å leke med små fjernstyrte båter i en lite basseng, teste sine ferdigheter innen sjøvett ved å spille Sjøvettspillet på iPad, og å lære og oppgi sin posisjon i sjøkartet.

Det vil også bli mulig å vinne en 12 fots fritidsbåt ved å delta på quiz med sikkerhet på sjøen som tema. En heldig vinner vil bli trukket søndag ettermiddag.

I tilknytning til sikkerhetstorget vil det også ligge to Elias-båter i det store bassenget i hall E. Disse båtene kan alle barn få kjøre lørdag og søndag.

Ulik kompetanse tilstede
- Aktørene på sikkerhetstorget har ulik kompetanse, og at vi er å finne på samme sted på messa vil være nyttig for de besøkende. Vi har alle et felles mål om at båtlivet skal være trygt, og at færre mennesker skal være involvert i ulykker, sier rådgiver i Sjøfartsdirektoratet, Helga Maria Sund.

Sikkerhetstorget blir å finne innerst i hall D, stand D01-33, på Sjøen for alle på Norges Varemesse i Lillestrøm, 14. – 18. mars 2018. www.sjoenforalle.no

 


Ubemannede havgående forskningsplattformer i området Bodø - Lofoten - Vesterålen

16.02.2018, 04:13

I perioden 6. mars til 3. september i år vil små havgående forskningsplattformer operere i havområdene utenfor Bodø, Lofoten og Vesterålen.

Tegning av ubemannede forskningsplattformer.

Tre ulike, ubemannede plattformer samler data som sendes via satellitt. Fra venstre: Wave Glider, Sailbuoy og Seaglider.
FOTO: Kongsberg Maritime

 

De ubemannede fartøyene går både over og under havflaten, og skal samle inn data i regi av forskningsinstitusjonen Akvaplan-niva i Tromsø. Et tilsvarende forskningsprosjekt i fjor høst mellom Sandnessjøen og Bodø ga ingen negative tilbakemeldinger fra skipsfarten. Fartøyene er inntil 3 meter lange og veier mindre enn 60 kilo.

Se detaljer om seilingsområde mm (PDF)

GLIDER – ubemannede havgående forskningsplattformer

Prosjektet "GLIDER – ubemannede havgående forskningsplattformer" er finansiert av Norges Forskningsråds program DEMO2000 og av havindustrien. Det tre-årige prosjektet ledes av Akvaplan-niva i Tromsø. 2018 er det andre året ubemannede fartøy tas i bruk. 

De tre ubemannede havgående og dynamiske fartøyene (droner) er en dykkende Seaglider™produsert av Kongsberg Maritime), en Sailbuoy (produsert av Offshore Sensing) og en Wave Glider (operert av Maritime Robotics). De to sistnevnte går i havoverflaten. Fartøyene er svært energieffektive og drar nytte av bølger, vind og solenergi.

Plattformene, som programmeres og styres fra land, vil være utstyrt med utvalgte sensorer for innsamling av kjemiske, fysiske og biologiske data fra havet, og værdata. Det vil blant annet foretas kontinuerlige målinger av vær, bølger, havstrøm, temperatur, saltholdighet, vannmassenes innhold av O2 og CO2 og pH, havforsuring, algeproduksjon, dyreplankton og fiskeyngel samt marine pattedyr.

Slik vil man kunne samle inn store mengder miljødata med stor spredning i tid og rom sammenliknet med tradisjonelle innsamlingsmetoder. Ved å bruke denne teknologien vil datainnsamlingen bli mer fleksibel og kostnadseffektiv. Dette vil gi både lange tidsserier og mulighet for kontinuerlig miljøovervåking.

Store datamengder og analyser tilpasset marked og brukere

Data gjøres tilgjengelig for ulike sluttbrukeres behov, enten dette er petroleumsnæringen, fiskerinæringen, akvakulturnæringen eller gruvenæringen, offentlige myndigheter eller forskningssektoren.

Målet er å tilby grunnlagsdata for operasjonskonsesjoner, og profesjonelle løsninger for industrier og andre miljøer som opererer i marine områder, samt å øke kunnskapsnivået om det marine økosystemets struktur og funksjon. Sist men ikke minst vil data innsamlet gjennom prosjektet kunne anvendes som data til forbedring av eksisterende økologiske- , havstrøms- og meteorologiske modeller.

Partnere

Partnere i prosjektet er Akvaplan-niva, Metereologisk Institutt, NIVA, UiT Norges arktiske universitet, Nord Universitet, Kongsberg Maritime, SIMRAD, Maritime Robotics, Offshore Sensing AS, Christian Michelsen Research, Aanderaa, og ConocoPhillips

 


Logg Inn