Her i nord har vi mange flotte, fascinerende og smakfulle fisker. Torsken med sin vinterlige gytevandring inn til kysten har til alle tider hatt stor betydning for næringsliv og bosetning. Og tradisjonsrike måltider som mølja i januar og lutefisk i november gir opphav til stor matglede både i sør og nord. En annen svært god matfisk er steinbiten som med sin fryktinngytende tanngard kan knuse det som finns av sneglehus og skjell i havet. Seien er også en flott fisk. Og selv om den er dårlig betalt i eksportmarkedene er den også en ypperlig matfisk. Seibiff med løk – nam! På sommeren er storseien en ettertraktet fisk å få på håndsnøre eller stang og kokt småsei med lever og flatbrød blir til festmåltider i fjæra mens midnattsola ruller over snødekte fjelltopper.
Dronninga Men – det er ingen som kommer opp mot kveita. Ingen over og ingen ved siden. Kveita er selve dronninga blant våre saltvannsfisker, eller som Petter Dass beskrev kveita på slutten av 1600-tallet: ”Du smuckeste Queite, du Dronning i Vand”. Kveitas høye status kjenner vi helt tilbake til steinalderen for 6.000 år siden da bilder av kveita ble risset inn i fjellet sammen med andre viktige byttedyr som elg, bjørn, rein og hval. Kveita er en myteomspunnet fisk med mange ritualer rundt. At man må ha godt kveitehaill når man skal jakte kveite er vel kjent og dersom mannen ikke klarer å skaffe julekveite må han sitte på nausttaket på julekvelden.
Ettertraktet I dag er kveita en skattet matfisk og en svært ettertraktet sportsfisk. Men kommersiell fangst av kveite har vært lav helt siden 60-tallet når fangstene var rundt 5.000 tonn årlig. Gjennom hele 80-tallet og frem til slutten av 90-tallet lå fangstene nord for 62 grader nord på rundt 200 tonn per år, og da først og fremst som bifangst i andre fiskerier. Det har rett og slett stått svært dårlig til med kveitebestanden. Og sør for 62 grader nord og i Nordsjøen er det fortsatt svært lite kveite. Kveite er en rødlistet art i Artsdatabanken og Greenpeace anbefaler at man ikke spiser kveite.
314,5 kilos rekord Men heldigvis har bestanden nord for 62 grader nord tatt seg kraftig opp de siste 8-10 årene. Havforskningsinstituttet har på sine årlige kysttokt registrert en sterk økning i bestanden og da særlig av småkveite. Og linefiskere som fisker torsk og hyse og som tidligere knapt fikk kveite som bifangst i løpet av en hel sesong får nå kveite på hvert eneste linesett. Flere yrkesfiskerne har nå sett nytten av å ta frem kveitegarn og kveitvad og de får både mye og store kveiter. Den største ble landet av fisker Tom Rickard Kristiansen utenfor Sørøya som i fjor høst fikk ei kveite på 314,5 kilo i garnet sitt. Les mere i tidliger utgave av Båt i Nord
